Utskrift fra rbkweb.no
foto: Studio-G
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||
Norges mestvinnende fotballspiller var et stortalent i naboklubben Nardo på slutten av 80-tallet, og Rosenborg prøvde flere ganger å hente feier-lærlingen. Før 1989-sesongen ble overgangen fra 4. divisjonsklubben gjennomført for kjempesummen 100 000 kroner!
Løpsmaskinen spilte opprinnelig ving, og fikk mye spilletid de tre første sesongene. Men han ble plassert på benken da han for alvor skulle etablere seg i 1992. Nyinnkjøpte Totto Dahlum okkuperte plassen i angrepet, og forsøket med i stedet å plassere Strand på midtbanen var heller ikke vellykket.
Derfor ble han solgt til Molde. I Rosenes by blomstret Strand, og han imponerte så kraftig i 1993 at Rosenborg valgte å hente ham tilbake for 225 000 kroner etter bare én sesong borte.
Strand gikk rett inn i førsteelleveren. Med sine sugende løp og iherdige innsats etablerte han seg som en markant skikkelse. Han var samtidig en av de spillerne som gjorde det best i kampene i Champions League, ikke minst med mange flotte mål. Innsatsen ble belønnet med landslagsspill, og mange tilbud fra utenlandske klubber, som alle ble avvist.
Etter å ha blitt kåret til Årets spiller i Norge etter knallåret 98, ble første del av den påfølgende sesongen en stor skuffelse med et skadeopphold på mange måneder. Det var begynnelsen på en periode med mye fram og tilbake. Høsten 99 spilte Strand mye høyreback, mens året etter holdte trioen Fredrik Winsnes, Bent Skammelsrud og Ørjan Berg ham ute fra midtbanen. Løsninga ble at Strand spilte mye venstreving.
Heller ikke da Fredrik Winsnes ble vraket og senere leid ut til Hammarby, fikk Strand tilbake plassen som indreløper; den var det Odd Inge Olsen som tok over.
I 2003 returnerte Strand tilbake til midtbanen, og ringen var sluttet. Dessverre kom skadene oftere og oftere, og det ble mange avbrekk. Men han forsvarte fortsatt plassen på laget, og ble også utnevnt til kaptein i 2005. Høsten 2006 vikarierte han som høyreback, da gullspurten med åtte strake seire på satt inn.
De siste årene varierte han mellom å spille midtbane og back. Fredrik Stoor og senere Mikael Lustig tok etter hvert grep om backplassen, og på grunn av den sterke konkurransen på midtbanen var ikke Strand lengre noe førstevalg.
Allerede i 2004 signaliserte Strand at han skulle legge opp, men avgjørelsen ble gang på gang omgjort i form av nye ettårskontrakter. I 2010 ble 40-åringen unik med å ha spilt eliteserie i fire forskjellige tiår.
Avskjedssesongen ble likevel ikke som han håpet. Etter å ha spilt superfinalen mot Aalesund, satte bronkitt og luftveisproblemer en stopper for hele vårsesongen. Strand ga fra seg kapteinsvervet til Micke Dorsin, men bidro likevel godt som "avløser" utover sin siste gullhøst.
Som den andre RBK-spilleren i historien - etter Odd Iversen i 1982 - ble Roar Strand i november hedret med egen avskjedskamp på Lerkendal. Bare dager senere kom sjokkmeldinga om at Strand i all hast hadde blitt hjerteoperert. Dermed tok karrieren slutt noen uker tidligere enn planlagt; han skulle opprinnelig være med i de siste europaligakampene.
Lysten på å spille fotball kom tilbake i 2013, da han i løpet av tre sesonger fikk noen opptredener for Mosvik sammen med Petter Northug. Så fortsatte karrieren i Melhus før han la opp som 49-åring(!) høsten 2019.
I 2021 kom Strand tilbake på Lerkendal som såkalt rolletrener i ungdomsakademiet. Året etter tok han steget opp som ny tredjetrener bak Kjetil Rekdal og Geir Frigård, en rolle han deretter beholdt bak Svein Maalen og Trond Henriksen høsten 2023 inntil han returnerte til akademiet.
Rekordmannen spilte 645 kamper og 121 mål for Rosenborg:
Serie: 417 kamper og 77 mål. 22 kamper og 9 mål for Molde.
NM: 81 kamper og 23 mål. 5 kamper og 3 mål for Molde.
E-cup: 133 kamper og 20 mål.
Royal League: 13 kamper og 1 mål.
Superfinale: 1 kamp og 0 mål.